|
Hypnose
er omgitt av mye mystikk og har i den senere tid fått ekstra stor
oppmerksomhet. Dette skyldes at private aktører i økende grad tilbyr
hypnose som behandling uten å ha i orden den formelle faglige kravene
til slik virksomhet.
Adresseavisen har nylig
hatt reportasjer om slik virksomhet Trondheim, og Norsk forening for
klinisk og eksperimentell hypnose ber i sitt nyhetsbrev av desember
2006 myndighetene skjerpe sin holdning og håndheve lovgivningen på
området. Det siktes da til straffelovens paragraf 364 som regulerer
bruken av hypnose.
Mitt anliggende her er ikke å gå inn i denne debatten, men i stedet
forsøke å si noe om hva hypnose egentlig er og rette opp noen vanlige
misforståelser når det gjelder fenomenet hypnose. Begrepet hypnose
kommer fra det greske ordet hypnos som betyr søvn. Allerede her støter
vi på et paradoks som kan komme til å overraske mange. For den
hypnotiske tilstanden er i virkeligheten noe ganske annet enn det vi i
dagliglivet betegner som søvn.
På sett og vis forholder det seg snarere tvert imot. Mens søvnen jo
hensetter oss i noe vi kan kalle en slags bevisstløs tilstand der vi er
mentalt frakoblet omgivelsene og med sterkt redusert evne til å
registrere det som skjer rundt oss, så er det karakteristisk for den
normale hypnotiske tilstanden at vi på sett og vis er lysvåkne og
ytterst vare for alt som skjer med og i oss. Mens vi i dyp søvn kanskje
ikke engang hører vekkerklokka, så vil vi i hypnose når som helst kunne
avgjøre om vi vil avbryte eller bestemme oss for å fortsette. I søvn
mangler vi kontroll, i hypnose har vi kontroll. Felles for den gode
søvnen og den hypnotiske transetilstanden er avspenthet, velvære og ro.
En annen misforståelse når det gjelder hypnose, er at hypnotisøren
nærmest skulle besitte magiske eller til og med noe i retning av
overnaturlige evner. I virkeligheten fremkalled den hypnotiske
tilstanden eller transen ved hjelp av ganske enkel induksjonsteknikker
som det er forholdsvis lett å lære seg. Videre er det ikke slik at en
hypnotisør kan hypnotisere oss mot vårt eget ønske eller egen vilje.
For at såkalt hypnose skal kunne skje, forutsetter det full medvirkning
fra klienten eller forsøkspersonen. Det er han eller hun som styrer og
om avgjør.
Mange fagfolk vil gå så langt som å hevde at all hypnose er
selvhypnose, altså at det egentlig er slik at det er klienten eller
forsøkspersonen som hypnotiserer seg selv. Dette kan forklares på den
måten at forsøkspersonen overtar hypnotisørens induksjoner og
suggesjoner og velger å gjøre dem til sine egne og dernest anvender dem
på seeg selv. Det er altså forsøkspersonen selv som til syvende og sist
er den som utløser omstillinger i organsimen, i tanken og i egne
forestillinger. Dette er sammenfallende med den tankegang at ingen i
virkeligheten kan påvirke eller overføre noe direkte fra seg selv og så
å si implantere dette i en annen person. Det er den andre som eventuelt
åpner seg for budskapet og lar ting skje. Dette innebærer følgelig også
at når vi tror eller har illusjoner om at vi påvirker noen til det ene
eller det andre, så er det den andre som i virkeligheten sitter med
nøkkelen til om våre forsøk på påvirkning eller overbevisning skal la
seg omsette til tanker, følelser eller bestemte reaksjoner.
En god del av den mystikken som omgir hypnosen skyldes trolig
hypnosedemonstrasjoner av den typen som av og til vises som
underholdning for eksempel på tv. Det vi observerer der er nok oftest
at de såkalte hypnotiserte deltar i et slags rollespill. Vi må huske at
deltakerne på disse forestillingene er folk som allerede i
utgangspunket er med på notene og er valgt ut av hypnotisøren alt etter
den villigheten de har vist når det gjelder å spille med. Dessuten er
forventningspresset mot deltakerne meget stort så vel fra hypnotisøren
som fra de andre deltakerne og ikke minst fra publikum. Og hvem av de
personene som har meldt seg på, ønsker vel eller har mot ti å skuffe så
mange? Det er altså god grunn til å ta scenehypnose med en stor klype
salt. En mulig bivirkning av å delta i slike seanser er dessuten at man
etterpå angrer og føler at man har gått for langt eller dummet seg ut.
|
Hypnose
og transetilstander er egentlig noe veldig enkelt og ukunstlet. Vi
opplever alle såkalt naturlige transer i det daglige. Det er når vi
faller i tanker, blir fraværende, stirrer i veggen eller ut av vinduet
uten å foreta oss noe som helst og uten å ense de andre som er
tilstede. Mange har trolig opplevd overraskelsen når noen tilbyr oss en
krone for ”tanke dine”. Slike naturlige hypnotiske transer kommer av
seg selv og tjener til å gi oss noen minutters avkopling og avspenning.
Dersom vi har anledning ti å la oss forbli i denne tilstand noen
minutter, oppnår vi hvile og forebygger samtidig stress.
Virkningen av hypnose, selvhypnose og dyp avslapning er i første rekke
velvære, avspenning og følelsen av indre ro. Vi blir bedre i stand til
å kjenne etter det som skjer i oss. Vi blir ekstra lydhøre for
terapeutens forslag eller antydninger om å forsøke nye løsninger eller
alternative måter å komme ut av et uføre på. Vi får rett og slett lyst
til å lytte og til å evaluere forslagene eller suggesjonene framfor
rakst å gå i forsvar slik kanskje ellers ville gjort.
Et viktig poeng med hypnose som ledd i behandling og terapi er at den
bidrar til å styrke klientenes selvkontroll, selvregulering,
selvstendighet og evne til å løse problemer på egen hånd. Hypnose kan i
mange tilfelle korte ned behandlingstiden. Vi kan også lære oss
selvhypnose og bruke den på egen hånd.
Hva er så galt ved at private aktører uten offentlig godkjente
kvalifikasjoner går ut med tilbud om hypnose på det åpne marked.
Hypnoseforeningen framholder i sitt nyhetsbrev mangelen på
rettssikkerhet hvis det skjer feilbehandling på grunn av faglig
inkompetanse. For egen del vil jeg peke på den fare som ligger i
fristelsen til å lover mer enn man kan holde. Det er ikke slik at
hypnose kan brukes på nærs sagt alt mulig. Så virksom er den tross alt
ikke, heldigvis kan man kanskje si.
- Ronald Grini
|
|
|
