|
|
av Line Askildt
Endelig var tiden kommet – dørene ble åpnet og første rad ble en realitet – hurra. Musikk, god energi, spente, glade og forventningsfulle mennesker i salen og så…………. Please welcome Doctor Richard Bandler! Wow, for en energi det ble i salen, veldig spesielt.
Til å begynne med må jeg innrømme at hans språkbruk provoserte noe, veldig annerledes. Imidlertid varte det ikke lenge før jeg overhodet ikke la merke til den slags bagateller. WTF (what the fu…) ble helt naturlig, he-he for en befriende holdning til mangt og mye..
Doktor Richard Bandler bergtar sitt publikum på en blunk, han forteller flere historier parallelt og det føles helt naturlig. På en elegant måte får han oss til å forstå meningen med NLP og hvor enkelt det kan være. Coolt var det også som NLP Practitioner og kjenne igjen en del av metodene som ble benyttet, dog på en litt mer elegant måte.
Det å sitte på første rad og få øyekontakt med Mr. Bandler, vel ja det var spesielt. Er som om han ser tvers igjennom hele deg – who knows? Mat og drikke ble helt uvesentlig, tror jeg kunne sittet der uendelig lenge før jeg ville kjent på det – helt magisk.
|
Etter lunsj var det sceneskifte og inn kom John LaValle, den lille mannen med den myke stemmen. Beskrivelser, forklaringer, øvelser med mer gjorde at alt Bandler hadde showet med ble nøye forklart på en elegant måte av LaValle – for et team de er de to – og at de begge har det gøy når de er på scenen er det ingen tvil om.
Fire dager som alle var stappfulle av nyttig innhold, transer, dype inntrykk, osv. – helt ubeskrivelig!
I tillegg må jeg si at det i pausene var inspirerende og gå og prate med NLP mennesker fra hele Europa, nye kontakter er alltid nyttig. Tilbakemeldinger fra ukjente når de hørte vi gikk på skolen hos Trine var også helt enorme, snakk om anerkjennelse. Takk til deg Trine, det var en fornøyelse å tilhøre teamet ditt der nede.Inntrykkene er mange og det er helt klart at jeg skal på seminar med de to flere ganger. Veldig hyggelig var det også å få personlig hilse på dem begge to. Personlig hilsninger i nyinnkjøpte bøker er også et hyggelig minne.
Den norske gjengen ble også godt kjent, mye latter og mye moro. Kanaler er ikke hva de var etter denne turen.
For å oppsummere; før turen pleier jeg etter modulene hos Trine og se for meg Istid 2, scenen med ørkenrottene: I belive I can fly – etter seminarer med ”gutta boys” sier jeg bare ”what the fu…… I can fly!
|
|
|
