|
Hypnose er omgitt av mye mystikk og har i den senere tid fått ekstra stor oppmerksomhet. Dette skyldes at private aktører i økende grad tilbyr hypnose som behandling uten å ha i orden den formelle faglige kravene til slik virksomhet.
Adresseavisen har nylig hatt reportasjer om slik virksomhet Trondheim, og Norsk forening for klinisk og eksperimentell hypnose ber i sitt nyhetsbrev av desember 2006 myndighetene skjerpe sin holdning og håndheve lovgivningen på området. Det siktes da til straffelovens paragraf 364 som regulerer bruken av hypnose.
Mitt anliggende her er ikke å gå inn i denne debatten, men i stedet forsøke å si noe om hva hypnose egentlig er og rette opp noen vanlige misforståelser når det gjelder fenomenet hypnose. Begrepet hypnose kommer fra det greske ordet hypnos som betyr søvn. Allerede her støter vi på et paradoks som kan komme til å overraske mange. For den hypnotiske tilstanden er i virkeligheten noe ganske annet enn det vi i dagliglivet betegner som søvn.
På sett og vis forholder det seg snarere tvert imot. Mens søvnen jo hensetter oss i noe vi kan kalle en slags bevisstløs tilstand der vi er mentalt frakoblet omgivelsene og med sterkt redusert evne til å registrere det som skjer rundt oss, så er det karakteristisk for den normale hypnotiske tilstanden at vi på sett og vis er lysvåkne og ytterst vare for alt som skjer med og i oss. Mens vi i dyp søvn kanskje ikke engang hører vekkerklokka, så vil vi i hypnose når som helst kunne avgjøre om vi vil avbryte eller bestemme oss for å fortsette. I søvn mangler vi kontroll, i hypnose har vi kontroll. Felles for den gode søvnen og den hypnotiske transetilstanden er avspenthet, velvære og ro.
En annen misforståelse når det gjelder hypnose, er at hypnotisøren nærmest skulle besitte magiske eller til og med noe i retning av overnaturlige evner. I virkeligheten fremkalled den hypnotiske tilstanden eller transen ved hjelp av ganske enkel induksjonsteknikker som det er forholdsvis lett å lære seg. Videre er det ikke slik at en hypnotisør kan hypnotisere oss mot vårt eget ønske eller egen vilje. For at såkalt hypnose skal kunne skje, forutsetter det full medvirkning fra klienten eller forsøkspersonen. Det er han eller hun som styrer og om avgjør.
Mange fagfolk vil gå så langt som å hevde at all hypnose er selvhypnose, altså at det egentlig er slik at det er klienten eller forsøkspersonen som hypnotiserer seg selv. Dette kan forklares på den måten at forsøkspersonen overtar hypnotisørens induksjoner og suggesjoner og velger å gjøre dem til sine egne og dernest anvender dem på seeg selv. Det er altså forsøkspersonen selv som til syvende og sist er den som utløser omstillinger i organsimen, i tanken og i egne forestillinger. Dette er sammenfallende med den tankegang at ingen i virkeligheten kan påvirke eller overføre noe direkte fra seg selv og så å si implantere dette i en annen person. Det er den andre som eventuelt åpner seg for budskapet og lar ting skje. Dette innebærer følgelig også at når vi tror eller har illusjoner om at vi påvirker noen til det ene eller det andre, så er det den andre som i virkeligheten sitter med nøkkelen til om våre forsøk på påvirkning eller overbevisning skal la seg omsette til tanker, følelser eller bestemte reaksjoner.
En god del av den mystikken som omgir hypnosen skyldes trolig hypnosedemonstrasjoner av den typen som av og til vises som underholdning for eksempel på tv. Det vi observerer der er nok oftest at de såkalte hypnotiserte deltar i et slags rollespill. Vi må huske at deltakerne på disse forestillingene er folk som allerede i utgangspunket er med på notene og er valgt ut av hypnotisøren alt etter den villigheten de har vist når det gjelder å spille med. Dessuten er forventningspresset mot deltakerne meget stort så vel fra hypnotisøren som fra de andre deltakerne og ikke minst fra publikum. Og hvem av de personene som har meldt seg på, ønsker vel eller har mot ti å skuffe så mange? Det er altså god grunn til å ta scenehypnose med en stor klype salt. En mulig bivirkning av å delta i slike seanser er dessuten at man etterpå angrer og føler at man har gått for langt eller dummet seg ut.
|
Hypnose og transetilstander er egentlig noe veldig enkelt og ukunstlet. Vi opplever alle såkalt naturlige transer i det daglige. Det er når vi faller i tanker, blir fraværende, stirrer i veggen eller ut av vinduet uten å foreta oss noe som helst og uten å ense de andre som er tilstede. Mange har trolig opplevd overraskelsen når noen tilbyr oss en krone for ”tanke dine”. Slike naturlige hypnotiske transer kommer av seg selv og tjener til å gi oss noen minutters avkopling og avspenning. Dersom vi har anledning ti å la oss forbli i denne tilstand noen minutter, oppnår vi hvile og forebygger samtidig stress.
Virkningen av hypnose, selvhypnose og dyp avslapning er i første rekke velvære, avspenning og følelsen av indre ro. Vi blir bedre i stand til å kjenne etter det som skjer i oss. Vi blir ekstra lydhøre for terapeutens forslag eller antydninger om å forsøke nye løsninger eller alternative måter å komme ut av et uføre på. Vi får rett og slett lyst til å lytte og til å evaluere forslagene eller suggesjonene framfor rakst å gå i forsvar slik kanskje ellers ville gjort.
Et viktig poeng med hypnose som ledd i behandling og terapi er at den bidrar til å styrke klientenes selvkontroll, selvregulering, selvstendighet og evne til å løse problemer på egen hånd. Hypnose kan i mange tilfelle korte ned behandlingstiden. Vi kan også lære oss selvhypnose og bruke den på egen hånd.
Hva er så galt ved at private aktører uten offentlig godkjente kvalifikasjoner går ut med tilbud om hypnose på det åpne marked. Hypnoseforeningen framholder i sitt nyhetsbrev mangelen på rettssikkerhet hvis det skjer feilbehandling på grunn av faglig inkompetanse. For egen del vil jeg peke på den fare som ligger i fristelsen til å lover mer enn man kan holde. Det er ikke slik at hypnose kan brukes på nærs sagt alt mulig. Så virksom er den tross alt ikke, heldigvis kan man kanskje si.
- Ronald Grini
|
|
|
